Hovedside

Velkommen til SteinkjerNatur, Et naturlig oppslagsverk om artsmangfoldet i Steinkjer kommune 567 artikler i basen

Kategorier | Nye bilder | Alfabetisk liste | Alle sider

Ukens artikkel (uke 21) Grevling- Meles meles Grevling Fotografert i Namsskogan familiepark Grevling er et kraftig bygd mårdyr som er utbredt over hele Eurasia. Den norske bestanden er økende, og nordligste kjente hi er funnet i Mo i Rana. På Sørlandet, hvor den er mest tallrik, går den også under betegnelsen svintoks og svinsokse. Elementet toks i dette ordet er det samme som Dachs på tysk og das på nederlandsk, og dette er altså det gamle fellesgermanske navnet på dette dyret. Grevlingen er lett å kjenne igjen med sin karakteristiske svarte stripe over hodet og kraftige bygning. Grevlingen ligger i hi om vinteren. Når den går ut av hiet om våren, kan den veie 7–9 kg, men utover sommeren feter den seg opp, slik at den om høsten kan veie godt over 15 kg. I Europa er det rapportert grevlinger med vekt på opptil 30 kg før vinterdvalen. Grevlinger med levealder på bortimot 15 år er kjent, men gjennomsnittlig levealder er nok lavere. Grevlingen spiser det meste, men er spesialist på metemark. Den er også effektiv mot det som har blitt hageeiernes verste skrekk - brunsnegl.

Aktuelt Planter av utenlandsk opprinnelse Over halvparten av floraen i Norge består av fremmede arter. Prestekrage, engsoleie og ryllik. Kjente og kjære arter for mange og som vi regner som naturlige. Men de er mest trolig fremmede arter i den forstand at de en gang kom hit med menneskets hjelp. Faktisk har over halvparten av planteartene i norsk natur utenlandsk opprinnelse. Les mer hos forskning.no... Redusert jakttrykk gir større gåsefangst I en pågående studie i Nord-Trøndelag fremskaffes kunnskap til lokal jaktforvaltning og internasjonal regulering av Svalbardhekkende kortnebbgås. - Dyktige jegere, moderat jakttrykk og god organisering er viktige elementer for vellykket gåsejakt, sier Ingunn Tombre, seniorforsker i NINA. Jaktmulighetene kan økes om gjessene oppholder seg lengre i Nord-Trøndelag. I dag trekker gjessene sørover mens det fortsatt er god mattilgang. Fra prosjektets resultater anslås det at en i dag går glipp av flere uker med jakt. Internasjonalt er det et ønske om å regulere den Svalbard-hekkende kortnebbgåsbestanden, og i en pågående studie om jakt på kortnebbgås i Nord-Trøndelag fremskaffes kunnskap som bidrar i denne prosessen. Resultater fra studiet er nå lagt fram i en ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) Last ned NINA rapport 777